Godt nytt år, 2018 – hva kan jeg bringe til deg og hva vil du komme med som jeg enda ikke aner?
Hva vil være oppfinnelsene og de nye fremskrittene i vår teknologiske verden? Vil roboter og få emosjonell intelligens, vil de kunne være ”medmennesker” for oss og kan vi oppleve omsorg fra en ”maskin”?
Empatien i verden er på vei nedover i takt med at digitale duppedingser tar over hverdagen vår. Jeg kjenner på det selv når jeg sitter med mine tre sønner i sofaen og vi har så mye som fem skjermer foran oss. Hver med sitt. Tiden med øyekontakt begrenses kraftig om jeg ikke er superbevisst på dette. Vi vet at en hovednøkkel for å trene empatien vår er å være sammen med full oppmerksomhet. Det er derfor ett av mine hovedmål for dette året – være sammen og gi av min oppmerksomhet, på engelsk ”to pay attention” det koster. Dette skal jeg gjøre uten varsler og den velbrukte unnskyldningen ”jeg må bare sjekke en ting”. Hva med å skru på flymodus om du vil ta noen bilder i sosiale settinger? Det er bare et enkelt tips.
ET MODIG ÅR
Jeg håper 2018 vil bli et år der vi er modige, der vi står for noe, der vi tør å ta de vanskelige samtalene, bli kjent på ny, utvide empatisirkelen vår (altså de vi bryr oss om). Jeg håper vi kan bygge broer mellom generasjoner, yrkesgrupper og kulturer, jeg vet at det er lettere sagt enn gjort.
Det krever mye av både mot og sårbarhet å gå tett på i relasjoner. Det krever at jeg går inn i mitt eget følelsesregister, at jeg stiller spørsmål ved mine egne sannheter. Det kan gjøre veldig vondt, å vise empati – ikke bare ved å sette seg inn i andre tanker, men også kjenne på følelsene til andre. Det er hardt det. For det krever at vi virkelig bryr oss. Det er ikke mykt og fløyelsaktig, det er rått, ufiltrert og til tider veldig vondt.
PÅ JOBB
Hvordan “takler” vi de som er, eller har vært sykmeldte? De som har vært eller er i tung sorg? Der det har vært konflikter og baksnakking? Hvordan forsoner vi? Hvem har ansvar for at dine relasjoner skal fungere på en god måte? De som mister jobben sin? De som har det vanskelig på hjemmebane?
Det er ikke lenge siden jeg hørte om en ung mann som ble permittert på e-post en fredags ettermiddag klokken 15.55. Å bruke e-post på ubehagelige hendelser og personlige utfordringer er ikke greit. Eller hva med Marie som ingen klarer tryne på, og “alle” vet det bortsett fra hun selv. Det skjer mye i gangene rundt omkring. Når skal vi tørre å snakke med i stedet for om?
KLAM STEMNING
Når du kjenner det blir litt klam stemning eller at det skurrer skikkelig med en person, hva gjør du da? Når du blir beskyldt for noe som du ikke mener du har gjort? Når du føler deg misforstått? Når du føler deg tråkket på? Når du ser eller hører at andre blir tråkket på? Hva gjør du?
HARDT, SÅRT OG NESTEN ALLTID VERDT DET
Å bevare integriteten under press. Å ta imot ubehagelige tilbakemeldinger. Å ta andres verdensbilde på alvor. Det gjør ofte vondt. Det rokker ved kjernen i oss. Tryggheten vår. Verdier. Å innrømme at jeg har tatt feil, si unnskyld, og vise likeverd. Å lytte, stille spørsmål, anerkjenne og gi tilbakemeldinger. Hardt, sårt og nesten alltid verdt det.
Det er bra at verden går fremover, digitalisering vil frigi ressurser til at vi kan ta bedre vare på hverandre, at vi har mer tid og omsorg – om vi er velger å se viktigheten av dette.
Du kan gjøre verden litt bedre der du er, og kanskje 2018 er året for akkurat det!
