Norske toppledere får liten gjennomslagskraft når de presenterer på engelsk

Norge omtales som en av verdens mest avanserte kulturer. Presentasjonsevner på engelsk er vi derimot utdaterte på, noe mange norske ledere ikke er klar over.

---

Gjesteblogger: Rick Salmon – Grunnlegger VoiceMaps.

---

Norske ledere med manglende engasjement

I henhold til stemmeeksperter har norske ledere, når de snakker engelsk, en generell tendens til å snakke med langsom, monoton stemme som mangler engasjement. I tillegg blir vi presentert med en rekke meningsløse aaaah, uuummm og ord som blir gjentatt unødvendig. Mesteparten av tiden er de ikke oppmerksomme på hvordan dette ødelegger for deres innflytelse blant internasjonale tilhørere. Dessverre betyr dette at når nordmenn snakker engelsk, får de liten eller ingen gjennomslagskraft. Tross en egen følelse av at de er i stand til å formidle , mister de ofte autoritet, kredibilitet og evnen til å overtale og lede tilhørerne til å handle.

Nytt norsk gründerselskap i samarbeid med University College of London

Vi har nå grûndet et nytt norsk selskap som vi har kalt VoiceMAPS, der vi har slått oss sammen med lingvistiske eksperter fra University College of London for å skape en teknologi som vitenskapelig kan måle stemmekarakteristikker. På bakgrunn av dette kan vi forutse hvordan tilhørerne vil respondere, positivt eller negativt, på stemmen til en leder. Intensjonen med produktet er å hjelpe ledere og andre som holder foredrag med å identifisere deres iboende styrker og svakheter for å kunne utvikle sine presentasjonsevner.

7 prominente norske politikere og bedriftsledere ble testet

I en test utført på 7 prominente norske politikere og bedriftsledere var resultatene nedslående. Utvalgt for studien er stemmeprøver fra Erna Solberg, Petter Stordalen, Anita Krohn Traaseth, Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik og Johan H. Andresen. De var generelt troverdige (Credible), kompetente (Competent) og tydelige (Clear) i budskapet sitt men manglet dynamikk (Dynamism/Passion), overtalelsesevne (Persuasiveness) og stemmene ble oppfattet som mindre behagelige (Pleasant).

I dag må store ledere være gode til å presentere

Gjennom de siste 2-3 årene, særlig på grunn av spredningen av kilder som YouTube og TED Talks, har spillereglene endret seg kraftig for internasjonale ledere og foredragsholdere. Alle presentasjoner er nå mye mer tilgjengelige og analyseres i større grad. Det som virket før, gjør ikke det lenger. Spillereglene forandrer seg fort. Hvis målet for en internasjonal presentasjon er å inspirere, overtale eller undervise, må den som snakker, fort oppfattes som dynamisk, kompetent, troverdig, og samtidig behagelig å høre på. Det er velkjent at i løpet av de første 60-90 sekundene vil tilhørerne dømme en foredragsholder og da enten koble ut eller begynne å lytte mer aktivt. Så snart de har tatt sitt valg, er det lite sannsynlig at de vil endre sin oppfatning.

Disponererer forberedelsene feil

Mange foredragsholdere bruker mesteparten av tiden på å perfeksjonere ordene på powerpointen og tenke på hvordan de vil se ut. Få av dem tenker på at stemmen er en av de viktigste faktorene i et førsteinntrykk. Hvis stemmen din er flat og kjedelig vil innholdet ditt også lide. Publikum vil rett og slett ikke tro på deg. Du kan være veldig kunnskapsrik i forhold til teknologi eller tema, men hvis rytmen din er sakte og den stadig blir avbrutt av eeeh eller øøh mister du allikevel kredibiliteten. De gode nyhetene er at dette kan forbedres enkelt ved å først bli bevisst ens egen stemmekarakteristikk og gjennom litt veiledning.

I grafene under ser du sammenligningen av stemmene til de 7 norske lederne i forhold til databasen av ledende internasjonale eksperter og ledere som; topp 10 TED-talere, Elon Musk, Barack og Michelle Obama, Bill og Hillary Clinton, Richard Branson, Christine Lagarde og Steve Jobs.

5 feil norske ledere gjør i sine presentasjoner og tips på hvordan dette kan forbedres

1. De høres ut som de ikke er engasjert i sitt eget budskap
Hvis du ikke høres ut som du tror på hva du sier selv, hvordan kan du da forvente at jeg skal tro deg? På engelsk har norske ledere en kulturell tendens til å snakke med ”flate”, monotone stemmer uten noe særlig følelse. Dette fører ofte til at internasjonale tilhørere får avstand til taleren og budskapet.

– Tips: Vis følelser, lidenskap og engasjement. Skap et sterkere uttrykk i øynene og ansiktet. Det vil umiddelbart reflekteres i stemmen. Et annet hint er å fortelle historier. Når vi forteller historier vil vi naturlig få mer følelser og engasjement i presentasjonen vår.

2. De bruker ofte ord som ummm
Ordene eeh, aah, umm kalles på engelsk “disfluencies” og er rett og slett ord eller lyder som ikke har mening. På russisk kalles de ”parasittord”. Når nordmenn snakker engelsk har de en tendens til å sette inn ”aaa” og ”øøø”-lyder. I en nylig tale gjort i NATO av Jens Stoltenberg kan vi telle 11 disfluencies på kun 60 sekunder.

– Tips: Unngå ordparasittene. Første skritt er å bli klar over dem når du snakker selv, og det neste skrittet er å bare ta en pause når du trenger å tenke. Pauser gir kraft! Parasittord tar kraften fra budskapet ditt og får tilhørerne til å betvile din autoritet på temaet.

3. De bruker ikke lyd-tegnsetting
Hvis du hører på store talere vil du ofte finne at de snakker med korte setninger og puster mellom setningene, slik at de kan beholde kraften i stemmen, og tilstedeværelsen gjennom hele presentasjonen. Når nordmenn presenterer på engelsk har vi en tendens til å fortsette i samme fart uavhengig av hva vi sier eller poenget vi forsøker å understreke.

– Tips: Bruk komma og punktum! Når man leser, er tegnsetting der for å hjelpe leseren. Når du snakker, bruk dem på samme måte. Når du kommer til et komma, ta en kort pause. Når du kommer til slutten av setningen, ta en enda lenger pause. Pust dypt og gi publikum en sjanse til å la budskapet synke inn.

4. De intonerer feil
Tonehøyden i stemmen din går naturlig opp og ned. Dette kalles intonasjon og det kan hjelpe tilhørerne til å forstå hva som er viktig. Det kan også gjøre det lettere for publikum å kognitivt prosessere det du sier, som gjør at budskapet blir enklere å forstå og huske. Hvis tonehøyden din går opp på slutten av setningen, oppfattes det som et spørsmål eller usikkerhet. Hvis tonehøyden derimot går ned på slutten av setningen, signaliserer dette autoritet og sikkerhet.

– Tips: Hør hvordan du selv varierer tonehøyden! De fleste talere klarer ikke å lytte til seg selv objektivt. Ta opptak og lytt til dem etterpå. Når du øver, forsøk å overdrive intonasjonen. Du vil bli overrasket over hvor stor effekt det vil ha på tilhørerne.

5. De snakker utydelig
Å artikulere tydelig er å uttale det du sier slik at alle lyder og ord er enkle å oppfatte. Det er det motsatte av å mumle! En merkelig ting vi har oppdaget gjennom våre tester på publikum er at talere som artikulerer tydelig blir oppfattet som mer intelligente enn de som ikke gjør det.

– Tips: Øv deg på uttale. Det er ikke så vanskelig, men kan føles ukomfortabelt. Lat som om du imiterer radiokommentaren som sier ”Velkommen til NRK P1”. Når du presenterer, ro ned, pust og sørg for å uttale alle ordene tydelig. Den psykologiske effekten vil få tilhørerne over på ditt parti.

Vil du høre mer om denne teknologien, arrangerer Elevate et foredrag med grunnleggeren av VoiceMAPS, Rick Salmon, tirsdag 22 september i Oslo. Meld deg på her!

---

Om Rick Salmon: En av grunnlegerne av VoiceMAPS, og har jobbet i over 10 år med stemmeanalyse og -coaching av senior ledelse og team fra ulike internasjonale selskaper, inkludert the Walt Disney Corporation, the European Space Agency, ESPN, Random House/Bertelsmann, BP, Verdane Capital and Herkules Kapital. Forskningsteamene deres har slått sammen databaser med stemmeprøver fra verdens mest innflytelsesrike foredragsholdere og talere, inkludert noen av de største kvinnelige og mannlige forretnings- og politiske ledere i verden.