Det var rundt samme tid da jeg stod ved et veivalg i min karriere at Nils Tore Meland spurte om jeg ville lese boken hans “En god beslutning”. Det ble en vanskelig beslutning!
Min nysgjerrighet ble tent
Nå vil nok mange heve øyenbrynene og tenke at det skal ikke så mye til for å tenne min nysgjerrighet, og da har du nok helt rett. Det hele begynte med at jeg var så heldig å en sen høstkveld, bli invitert av Lucie Kathrine Eidem til en hyggelig samling sammen med Nils Tore Meland, Hilde Wiibe og Arve Kvalsvik. Det ble mange gode samtaler rundt bordet og litt senere på kvelden kom vi inn på samtaletemaet beslutninger, og dermed også boken til Nils som fortsatt var i prosess. Det slo meg at dette er noe vi mennesker må ta i små og store tilfeller hver eneste dag. Kunne vi alle ta litt bedre beslutninger hver eneste dag, så ville vel verden være et bedre sted å være, så ville kanskje også flere enn 40% av oss være fornøyd med sin nærmeste leder? Kanskje ville også flere enn 13% være engasjert i jobbe sin? Denne boken ville jeg lese, og slik skulle det bli da jeg var så heldig å få tilsendt en bok i posten som gave fra Nils, med en hyggelig personlig hilsen. Det er viktig å presiserer at jeg aldri ville skrevet om boken om jeg ikke selv mente at den ga meg noe og var verdt å skrive om. Det sier jeg alltid veldig tydelig fra om når jeg mottar bøker, og det er et fåtall jeg velger å skrive om.
Det må du aldri finne på å gjøre
Gjennom hele livet, når andre har spurt hva jeg mener om å slutte i nåværende jobb, før de har fått en ny, har jeg alltid sagt at det må du ikke finne på gjøre. Derfor var kanskje sjokket stort for mange, inkludert meg selv når det var nettopp det jeg gjorde selv, for nesten et halvt år siden. Kanskje burde jeg lest Nils sin bok før jeg tok denne beslutningen, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg har aldri angret på beslutningen, men jeg skal heller ikke stikke under en stol at det ikke er så glamorøst som mange tror å drive for seg selv. Allikevel vil jeg nok i dag på bakgrunn av egen erfaring, råde flere til å slutte i sin jobb. Men det passer ikke for alle. Det tok til slutt nesten et halvt år før jeg fikk lest den ferdig, selv om den lå godt tilgjengelig på mitt nattbord. Nå tror du kanskje at jeg er treig til å lese, men det vil jeg ikke påstå at jeg er. Allikevel har det vært mye annet som har måttet få prioritet, som blant annet oppstart av egen virksomhet og ferdigstillelse og innlevering av masteroppgave. Det heter at man kan ikke få til alt på en gang, og da må noe vente. Ikke rent få bøker som skulle leses i forbindelse med den heller. Men nå er det ikke disse bøkene som skal få fokus her. Det som skal få fokus her, er noen av rådene som blir tatt opp i boken, som jeg finner nyttig og vil ta med meg.
Sett opp flere enn ett alternativ
I boken til Nils trekker han frem at beslutninger blir betraktelig bedre når vi fremskaffer tre eller flere alternativer. Da jeg skulle ta mitt eget valg, hadde jeg følgende tre alternativer foran meg:
1: Gå rett inn i en ny jobb. Det var for meg inget alternativ. Jeg ønsket å gjøre meg helt ferdig med mastergraden og nå benytte muligheten til å starte opp egen virksomhet. Det har jeg alltid villet prøve. Det er også et viktig poeng for meg å være i tilmodus og ikke framodus. Ved å drive egen virksomhet kunne jeg få innsikt i mange andre virksomheter gjennom egne oppdrag. På den måten kunne jeg finne ut hvor jeg kunne tenke meg å jobbe, hva jeg kunne tenke meg å jobbe med, ja rett og slett hva jeg nå vil bli når jeg blir stor. Boken til Nils trekker frem at det er viktig å ta seg tid til “å sitte på stubben”. Det betyr ikke at du ikke skal gjøre noe, men kanskje du skal gjøre noe helt annet, mens du bruker tid på å vurdere retning for fremtiden. Det var nettopp det jeg gjorde, når valget falt på neste alternativ.
2: Starte for meg selv. Mange jeg har møtt opp igjennom livet, har sagt til meg at jeg er en sånn gründertype. Noen har trodd at jeg har vært gründer, andre har ikke forstått hvorfor jeg ikke har startet for meg selv tidligere. Det sies at tiden må være inne, og jeg tror det er noe med det. Nå var tiden inne for meg. Samme dag som jeg hadde min siste dag på IKEA etter 13 år, startet jeg opp mitt eget foretak. Jeg skal ikke skryte av at det er eller har vært en dans på roser, men jeg er allikevel ydmyk og takknemlig for at jeg har muligheten for å teste ut min drøm. Hvor drømmen tar meg hen, får den som lever se.
3: Ja takk begge deler. Jeg kjenner nok meg selv såpass godt at jeg før eller siden vil savne det å være en operativ leder. Det er noe med tempoet, mangfoldet, menneskene du møter hver dag, de langsiktige relasjonene, det å få lov til å bidra til andres vekst, å løfte frem andre, lete etter talentet i enhver, de mange gode samtalen og noen vanskelige. Jeg møter mange som ikke forstår hvorfor dette er noe som tenner min flamme. Det passer kanskje ikke for alle, men jeg kjenner til og med at min lederflamme tennes selv bare når jeg skriver om det. Mange moderne organisasjoner kombinerer elementer fra gründertilværelsen med en operativ lederrolle. Jeg har selv møtt mange ledere som mener det er en naturlig del av lederrollen å kommunisere både internt og eksternt og gjøre egen virksomhet synlig både gjennom foredrag, ulike samarbeid og digitale kanaler. Så kanskje det er det jeg vil bli når jeg blir stor, en operativ leder i en fremtidsrettet virksomhet som kan trekke på de beste erfaringer fra begge verdener?
Det hadde vært kjedelig
Selv sier jeg ofte at livet er for kort til å gjøre en ting flere ganger. Av den anledning ser jeg ikke filmer mer enn en gang, leser ikke en bok om igjen, og reiser sjeldent tilbake til samme reisemål (noen få unntak). Av samme anledning tenker jeg at bokanmeldelser ofte er litt kjedelig, fordi de ofte gjentar mye av bokens innhold. Det hadde vært kjedelig om det nå skulle komme enda en i rekken tenker jeg. Det er nok mange i løpet av det siste året som har skrevet mye godt om Nils sin bok, det fortjener både boken og han. Derfor ville jeg heller skrive om hvordan den har vært med meg på min reise i løpet av det siste halve året. Jeg er takknemlig for å kunne kalle Nils en venn, og setter stor pris på samtalene våre. Nils har alltid noen gode råd på hjertet, er kunnskapsrik, bruker praktiske eksempler og er opptatt av å gjøre verden litt bedre for både deg og meg. Det er derfor ikke overraskende at boken hans preges av nettopp dette. Jeg er veldig glad for at jeg til slutt kom i mål med boken. Det sies at det er bedre sent enn aldri. Kanskje var det fordi jeg endelig var i stand til å ta en god beslutning?
