Min kloke venn Svein Harald Røine stilte følgende spørsmål: Hva mener du vil være de viktigste kvalitetene til en leder i tiden vi går i møte?
Jeg tror vi alle og spesielt ledere må tenke total medarbeideropplevelse i alt vi gjør og faktisk validere det vi gjør med våre medarbeidere gjennom nye verktøy og metoder å jobbe på som for eksempel design thinking. Dernest må vi ruste alle våre kolleger til selvlederskap fremfor kun å ruste de priviligerte få for lederskap. Først da kan vi skape en skikkelig folkebevegelse mot en felles ambisjon.
Så er det store spørsmålet om lederrollen vil bli distribuert eller pulverisert? Kanskje vil myndighet, mandat og makt distribueres annerledes enn i dag, og det vil kreve ledere med stor trygghet i egen rolle når andre rundt blir eksperter og spesialister og lederen blir mer en fasilitator av gjengen sin.
I dag har vi stort sett hierarkiet som organisasjonsform i alle virksomheter uavhengig av størrelse, land, tid og bransje. Har alltid synes at dette har vært noe merkelig at «one size fits all». Det har vel aldri funka helt for noen, så her er det på høy tid at vi begynner å teste andre måter å organisere oss på. Mange av oss er godt i gang med dette allerede. Så fremtidens ledere må nok kunne praktisere og mestre mange ulike organisasjonsformer. Se på for eksempel autonome og selvstyrte team som flere store virksomheter har implementert med hell.
Hvordan store selskaper, kan tenke som små er et sentralt spørsmål som jeg har blogget om tidligere. Jeg tror faktisk ikke vi har noe annet valg enn at vi må komme dit. Nettopp fordi det har blitt så mye enklere for folk å starte for seg selv og forlate de store virksomhetene om de ikke får det som de vil. Teknologi muliggjør heldigvis både fleksibilitet og skreddersøm i stor skala. Så ingen grunn til bekymring. Så må vi som ledere faktisk allerede i dag tenke globalt fra første dag, slik vi instendig ber startups om å gjøre. Nettopp fordi vi ikke har råd til å miste det store mangfoldet av talenter der ute og de finner vi dessverre ikke alltid i Norge.
Fremtidens ledere tror jeg er lite opptatt av å være leder og veldig opptatt av å gjøre en forskjell for verden vi lever i. Så må jeg jo adde at neste generasjons ledere har skjønt at folk i kombinasjon med roboter (les teknologi) blir dynamitt. Så vil selvfølgelig de grunnleggende menneskelige behovene måtte dekkes uansett tid. Det har alltid vært gjeldende og vil også gjelde for fremtiden.
Når det er sagt har jeg et sterkt håp og et ønske om at skandinaviske ledere skal bli mer tydelige i sin kommunikasjon. I følge undersøkelser er vi noen av de minst tydelige lederne i verden. Og når jeg for en tid tilbake skrev oppgave om medarbeideres motivasjonsfaktorer, så kom tydelighet hos leder frem som den viktigste faktoren for trivsel. Her har både dagens og fremtidens ledere et stort potensiale til å bli tydeligere i sin kommunikasjon, det må til for å skape trygghet og tydelig regning i en stadig mer usikker og omskiftelig verden.
Om du er opptatt av ledelse og fremtid får du høre blant annet Svein Harald og andre unge ledertalenter om ledelse i den digitale tidsalder på frokostseminar hos MESH i morgen onsdag 02. mai, i regi av Årets Unge Ledere og Assessit. Sees vi der?
Mange gode poenger, men er det egentlig forskjellig fra, ja hva skal vi kalle det analogledelse?
Jeg leder selv en relativ stor meddlemsorganisasjons overgang til den digitaleverden. Bevares det er mye som endres, men den grunnleggende lederrollen er der fortsatt. Motivere, veilede, bygge team, osv dette går ikke av moten selv om verktøyene endres. Omdreininger på det som skjer går raskere og det gjør lederrollen mer krevende, men det er kanskje også den største forskjellen.
Veldig godt poeng Fredrik og som jeg også kort nevner. De grunnleggende menneskelige behovene endres ikke. Det er som du sier at det som endres og gjør lederrollen mer krevende er hvordan vi som ledere skal legge til rette for at tech skaper en bedre hverdag for folka våre og ikke motsatt. Det krever innsikt og nysgjerrighet.