Jeg har alltid kjent meg utilpass når det kommer til mingling. Er det mulig å lære small talk for en som finner det helt unaturlig?
Skrevet av Stig Mass Andersen
Hver gang jeg kommer i situasjoner hvor en liten stemme i hodet forteller at det er på tide å mingle, går mye i stå. Det aller første problemet som melder seg er at det kjennes unaturlig. Samtidig handler det egentlig om å lære seg å prate med folk i ulike settinger. Det kan jo ikke skade?
Christoffer Hovde, New Generation HR-manager i Telia og en mann som har menneskemøter i fokus, kommer med råd:
“Først og fremst vil jeg fortsatt si at mingling kan kjennes vanskelig, men det hindrer meg ikke fra å gjøre det. I Telia har vi en webplattform som alle ansatte har tilgang til hvor man kan avtale en lunsj med en annen kollega som autogenereres en gang i måneden. En kollegial blinddate om du vil. Dette kan du også gjøre for å øve deg på å mingle. Eller du kan for eksempel sette deg et mål om å hilse på et nytt menneske du ikke kjenner hver uke. Vi kan ikke tenke at all mingling skal oppleves fantastisk, og det er kanskje fordi vi forventer det at vi mislykkes. Det krever mye trening for å bli god på det.”
Mingling med lesebriller
Noe som er krise for en som er så dårlig på å mingle er at det har gått fra å være et festfenomen til å bli en hverdagssyssel. Når jeg sitter på kafé med lesebriller som jeg kun ser en halvmeter foran meg med, starter komplikasjonene. Her om dagen så jeg innehaveren som jeg hadde møtt mange ganger. Men han kom aldri i riktig hilseavstand de gangene jeg tok av brillene. Så det ble ikke noe “hei” og fortsatt lurer jeg på om han kan ha sett meg og tenkt at jeg var overlegen. Men er det så viktig å hilse hver gang?
I følge Christoffer Hovde bidrar man til et mer inkluderende samfunn ved å hilse.
Hovde svarer: “Jeg mener at du skal hilse på når du ser bekjente. Kanskje mest av alt nettopp fordi mange ikke ville gjort det. Hvem har vel noensinne blitt sinna fordi noen har hilst på? Vi beveger oss til et samfunn hvor menneskelig kontakt med hverandre i det offentlige rom blir mindre og mindre vanlig. Vi er mye inne i vår egen mobil og headset-boble. Du kan tenke på det som ditt bidrag til et mer inkluderende samfunn. Vi har alle behov for å bli sett.”
Mennesker har det best i relasjon med andre
Her om dagen var jeg på en konferanse med mange spennende mennesker. Da kom de elendige mingleferdighetene mine til syne igjen. I programmet stod det at vi skulle mingle i pausene, men jeg ble bare stående midt i folkemengden som ensomme Åge. Jeg tenkte at det måtte være dårlig reklame å stå der som en venneløs, og endelig endte jeg opp i en situasjon hvor det var umulig å ikke hilse på en kar fordi jeg satt rett ved siden av ham. Kun det å hilse på den ene personen mottok jeg tips til kontakter som kunne være interessert i å bidra i et prosjekt jeg jobber med. Men når slike muligheter oppstår naturlig er det kanskje ikke så farlig å være ustødig i minglingen?
Christoffer Hovde mener man bør forsøke: “Mennesker lykkes best sammen og mennesker har det best i relasjon med andre. Vi er faktisk totalt avhengige av det for å leve et langt og godt liv. Nære og gode relasjoner er mer helsebringende enn både trening og godt kosthold til sammen. Så jeg mener at det er noe man bør gjøre mer av. Tenk så mange spennende mennesker og personlige historier som finnes der ute. Hvem vil vel gå glipp av å oppleve det? Samtidig vil jeg påpeke at mingling var noe av det verste jeg visste før, og fortsatt kommer det an på dagsformen hvordan det kjennes. Men du kan sammenligne det med fysisk trening. Det er ikke alltid det kjennes lystbetont, men det er viktig å allikevel pushe seg til å gjøre det selv på disse dagene. Det kan bety mye for den andre, selv om du føler at mingling er kleint!
