Det har jeg, opptil flere ganger. Nå blir en av smellene til bidrag i Edgar Valdemanis nye bok om bedre presentasjoner på 1-2-3. Her får du mitt beste tips for bedre presentasjoner.
Lær av de som har gått foran deg
Det beste tipset mitt til de som skal lære seg å bli god på å holde foredrag er å dra nytte av nettverk, kjente og til og med kanskje helt ukjente som har gått den lange veien du skal begi deg inn på før deg. Det sies av mange at man ikke kan lære av andres feil, men det tror jeg bare delvis på. Vi kommer selvfølgelig til å feile, og det har alle andre gjort før oss. Tenk at alle har vært elendige foredrahsholdere før de ble gode. Det er ingen som starter som proffe foredragsholdere, så der bør heller ikke du legge listen. Når du da feiler, så er min erfaring at de tipsene og gode rådene vi har fått, blitt gitt eller lest da plutselig får større betydning for oss og får oss til å lære av våre egne feil mye fortere, enn vi ellers ville gjort uten.
Eller blir vi nødt til å lære av egne feil?
Så hvordan lærte jeg av de som har gått foran meg og som jeg anså som proffe for tre år siden, da jeg for første gang holdt et eksternt foredrag i Stavanger foran over hundre ledere? Jo, det skal jeg si deg. Jeg lærte faktisk ingenting av de som gikk foran meg på det tidspunktet. Jeg gikk nok i en felle som mange gjør, at det rådet om å forberede seg godt og lære av andre som er proffe på faget, nei det gjelder vel ikke meg. Så jeg brukte all min forberedelsestid på å lage noen fine powerpoint slides, finpusse på alt fra bilder, til tekst til kontaktinfo og logoer. Når jeg nå ser tilbake på det, så vet jeg jo at jeg brukte all min tid, på det som er minst vesentlig ved en presentasjon. Jeg lærte på den harde måten.
Om å gå skikkelig på tryne
Når jeg først skulle holde presentasjonen, fikk jeg selvfølgelig en håndholdt mikrofon, og da var vi i gang på værst tenkelig måte. Å gi meg en håndholdt mikrofon blir nesten det samme som å binde hendene på en italiener bakpå ryggen. Så snubla vi litt i ledningen, fikla med klikkeren, unnskyldte oss selv litt, hadde noen fine slides som jeg ikke husket helt historiene bak og jeg tror jeg stotret meg frem på værst tenkelig vis gjennom den lange halvtimen, som føltes som et helt liv. Jeg hadde bare lyst å krype av scenen og komme meg hjem og begrave meg under dyna. Jeg tenkte at dette var begynnelsen og slutten på en veldig kort karriere som foredragsholder.
Sørg alltid for å ha noen kjente i salen
Heldigvis hadde jeg bedt noen som kjente meg om å komme i salen, slik at de kunne gi meg ærlig og konstruktiv feedback i etterkant. Flere av dem var og er dyktige foredragsholdere selv, og de ga meg ærlig feedback som kanskje smertet der og da, men som også på mange vis løftet da det var tydelig at hensikten bak var å løfte. Det de også gjorde, var å fortelle meg om hvordan deres første opplevelser hadde vært og at det er en naturlig reise de aller fleste har begitt seg utpå, som foredragsholder. Det jeg har lært i den senere tid når jeg nå holder eksterne foredrag ukentlig, er at disse dårlige opplevelsene kommer igjen og igjen, dog heldgvis med lengre mellomrom og av mindre alvorlighetsgrad. Vi skal allikevel fortsette å verdsette disse opplevelsene, da det er når læring gjør vondt at vi er på vei til ny kunnskap, som en god venn av meg ville sagt.
Kunsten å holde et godt foredrag
Det å holde foredrag er en kunst, der du ofte vil treffe blink om du har forberedt deg godt, har trent mye og lært av både egne og andres feil, men noen ganger vil du nok allikevel oppleve at du bommer på målgruppen du snakker til, at teknikken svikter, at du sitter igjen med en følelse av dårlig leveranse eller at du bare ikke helt hadde dagsformen. Da er det viktig å minne oss selv på at vi alle har vært der og vil med jevne mellomrom fortsette å være der. Det er endel av det å være menneske. Det må ikke hindre oss i å fortsette å prøve og feile. Fordi det er det som til syvende og sist vil gjøre oss gode. Lykke til med å lære av både dine egne og andres feil og suksesser!
Hva er dine beste tips for bedre presentasjoner?
Jeg må få benytte anledningen til å rette en stor takk til Pellegrino Riccardi, Solfrid Flateby, Sigurd Granmark, Alain Fassotte, Hans Petter Nygård Hansen, Kristine Maudal, Stine Fjell, Jannecke Bugge, Ellen Kristine Breiby, Vibeke Holtskog, Berta Lende Røed, Siri Abrahamsen og alle dere andre som har inspirert og gitt meg gode råd og konstruktiv feedback underveis i min foreløpig korte karriere som foredragsholder, slik at jeg har kunnet lære av dere som har gått foran. Takk til Edgar Valdemanis som fikk meg til å reflektere over denne historien og at jeg får bidra med dette inn i boken som kommer til høsten. Sist men ikke minst, takk til tidenes verste leder som ga meg driv til å bevise at dette kan vi alle bli gode på med masse trening, ved å gi meg tilbakemelding om at jeg ikke egnet meg til slikt. Heldigvis var det mange andre som hadde trua!
