Nå nærmer det seg sakte men sikkert et halvt år i ny jobb. Det er på tide å reflektere over tiden som har gått, for å kunne se klarere og tydeligere fremover.
Skrivelysten som ble borte?
Etter at et par innlegg om ny jobb var skrevet her på bloggen om introduksjonstalen og hvordan jeg så for meg den første tiden i ny jobb, har jeg ikke fått til å prioritere å skrive flere innlegg. Det begynner å bli flere måneder siden sist. Altfor lenge spør du meg. Kanskje ble skrivelysten borte for en stund, kanskje er det fordi min nye drømmejobb har fått full fokus, kanskje var det fordi jeg signerte intensjonsavtale om bok og fikk skrivesperre, kanskje var det fordi jeg føler at jeg må kunne alt til fingerspissene for å skrive noe om det, eller kanskje trengte jeg bare en liten pause? At det kommer perioder der man ikke opprettholder aktiviteter man ellers har mye glede av, kan ha mange årsaker som det kan være nyttig å reflektere over. For meg har det å skrive ned tanker og refleksjoner vært viktig for å kunne sortere på en god måte. Nettopp derfor er det viktig for meg å fortsette å skrive. Vi kan jo håpe at dette innlegget er et tegn på at skrivelysten er på vei tilbake.
Når en ny medarbeider blir ansatt
Det er både spennende, utfordrende og usikkert for hele virksomheten når en ny medarbeider blir ansatt. En leder er også en medarbeider, men det har vi kanskje en tendens til å glemme? Det tar en stund for den nye å bli kjent med både organisasjonen og alle som jobber der. Tilsvarende tid tar det for virksomheten og alle som jobber der å bli kjent med den nye, og så skal alle parter til slutt forsøke å finne sine plasser igjen og tilpasse seg hverandre. Noen ganger kan det kanskje av noen oppleves som en periode med usikkerhet og kanskje også som noe kaotisk før en del ting begynner å lande igjen? Det kan være vanskelig for mange når det trygge, stabile og kjente blir utfordret. Det vil det være for alle parter. Det er da viktig å tenke på at slike tilstander av opplevd “kaos” skaper nye muligheter. Når en dør lukkes er min erfaring at mange nye dører åpner seg.
Tilpasningsfasen
Det tar en stund å tilpasse seg og sette seg inn i kultur, normer, stammespråk og ikke minst et helt nytt fag. Spesielt når man bytter bransje og fagområde totalt. Ledelse handler om mennesker, men også innlærte prosesser. Verktøykassen jeg hadde med meg inn i ny jobb, er den ryggsekken jeg har samlet gjennom utdannelse og ledererfaring fra mine tidligere arbeidsgivere. Kanskje skiller de seg vesentlig fra virksomheten jeg nå har gått inn i og at jeg må tilpasse hele min verktøykasse, verktøy for verktøy. Det har allerede tatt mye tid å justere verktøykassen etter ny kontekst og min verktøykasse er absolutt ikke ferdig tilpasset.
Viktigheten av å sette seg inn i kontekst
Kanskje er mine tidligere arbeidsgivere vesentlig mer forskjellig enn det jeg ønsket å innrømme ved oppstart i ny jobb. Her har nok mitt unge pågangsmot og driv kanskje lukket øynene for hvor viktig konteksten er for god ledelse. Når jeg nå ser tilbake på min første tid på Balderklinikken, ser jeg at jeg har undervurdert hvor mye det vil kreve å sette seg inn i en helt ny kontekst. Det har vært en spennende utfordring, og jeg hadde gjort det igjen, og da forhåpentligvis noe klokere og noen erfaringer rikere. Det er også derfor jeg nå går fremover med en større ydmykhet for viktighet av en god og dyp forståelse av kontekst for å lede en virksomhet på best mulig måte. Dette er noe jeg vil ha et enda større fokus på fremover.
Skyndte seg langsomt
Når vi nå sakte men sikkert starter arbeidet med å etablere en tydelig retning gjennom visjon, verdier og kultur er det en spennende tid vi som virksomhet går i møte. For å kunne få et godt utbytte av slik prosesser og for at resultatet skal bli bra er det viktig med ærlighet, åpenhet og ydmykhet. Det krever et stort mot fra alle i en slik “ny situasjon” å være ærlig, åpen og ydmyk i slike prosesser. Jeg vet med meg selv jeg selv ikke klart å være det i alle situasjoner jeg har møtt som ny leder på Balderklinikken. Det har vært tøft for meg å komme inn i en helt ny virksomhet med det oppdraget jeg har fått. Når det oppleves som tøft for meg å komme inn i en ny virksomhet i en helt ny bransje, kan jeg bare tenke meg at denne endringen også oppleves som tøff og vanskelig for flere. Kanskje må vi alle minne oss selv på at rom ikke er bygd på en dag, og det skal ihvertfall jeg med min ungdommelige utålmodighet gjøre oftere.
Ikke alltid like enkelt å være den lederen man skulle ønske å være
Det har kanskje ikke vært så enkelt for meg å være den lederen jeg ønsker å være i alle situasjoner når motoren hele tiden har gått på full fart. Det har heller kanskje ikke vært enkelt å være ærlig om hvordan det å komme inn i en helt ny bransje og virksomhet. Kanskje har jeg ikke tillatt meg selv som leder å vise sårbarhet. Selv om jeg innerst inne vet at sårbarhet er en stor styrke. Da vet jeg også av erfaring at det er vanskelig for andre å være ærlige og åpne tilbake. Jeg har nok følt at jeg har hatt mye å bevise som en ung leder. Men kanskje jeg ikke trenger å bevise noe? Kanskje det holder med å gjøre sitt aller beste? Motet til å være ydmyk, har jeg nok ikke hatt i alle situasjoner og jeg har følt meg både utrygg og usikker i mye av det nye. Til tider har jeg følt at tallerkenen allerede har vært full. Dette har nok ført til at jeg i mange anledninger har kastet noen baller tilbake før de har blitt ordentlig vurdert. Det skulle jeg gjerne gjort om på om jeg kunne, men så er det da ofte lett å være etterpåklok. Ingen av oss er perfekt, men vi kan dra viktig lærdom av dette og gjøre justeringer for fremtiden.
Du blir ikke bedre enn de folka du omgir deg med
Til slutt vil jeg benyte anledningen til å takke alle dere som har tatt dere tid til mange gode og viktige samtaler de første månedene mine i ny jobb og som har gitt meg noen spark bak og gode råd, der jeg har trengt det. Det har vært gull verdt for meg. Å reflektere over de ulike utfordringene man møter som ny leder både alene og sammen med andre, vil jeg si er essensielt for å kunne se veien videre tydeligere og klarere. Det ligger veldig mye god læring i dette for alle parter. Jeg er takknemlig for at jeg har så mange dyktige og omsorgsfulle folk rundt meg og så mange som støtter, har troen, engasjementet og er tålmodige med meg og med hverandre i slike situasjoner som er nye for alle involverte. Det er ikke alle forunt å være så privilegerte. Der er vi mange som er heldige.
Et ønske for oss alle
Jeg ser frem til å starte en spennende neste etappe med gjengen på Balderklinikken og vårt felles arbeide med visjon, verdier og kultur. Med det følger også et sterkt ønske om mer mot til å være åpen, ærlig og ydmyk i de prosessene vi alle står ovenfor. Til syvende og sist kan vi kanskje alle uansett stilling, virksomhet, bransje, fag, alder og kjønn ha nytte av å forsøke å være mer åpne, ærlige og ydmyke ovenfor hverandre? For husk vi er alle medarbeidere.
