Styreskolen 3/3: Hva kan gå galt?

Styrepapirene er sendt ut, møtet er satt, de fleste er rutinerte og kjenner hverandre. Men det betyr ikke nødvendigvis at styremøtet går helt glatt.

Spørsmålet

Jeg ble for en stund tilbake spurt om å sitte i Advisory Board for Norsk Lederkonferanse av Synneva Erland, en av gründerne bak denne konferansen. Måtte titte litt på nettsiden norsklederkonferanse.no og sjekke ut @Norsklederkonf, men det tok ikke langt tid før jeg sa ja. Er utrolig takknemlig for tilliten og gleder meg til å planlegge Norsk Lederkonferanse 2015. For 3 uker siden holdt vi det første møtet for Advisory Board i Stavanger. For å gjøre meg klar for denne jobben har jeg snakket med flere personer med mye styrekompetanse både via sosiale medier og andre kanaler. Av Ingrid Hetland (HR/QHSE Manager Apply Capnor) fikk jeg et tips om å kontakte Ingebjørg Folgerø som virkelig viste seg å ha mye kompetanse innen styrearbeid. Resultatet ble denne serien om styrearbeid i 3 deler, takk Ingebjørg! Her får du del 3/3!

Styreleder

Styreleder og daglig leder har satt sakskartet i fellesskap, og besluttet hvor mye underlag som skal presenteres for hver sak. Det er mye makt i dette. I løpet av møtet skal styreleder også beslutte hvilke saker som skal behandles kjapt, og hvilke som eventuelt skal gjennomdiskuteres. Noen ganger kan et par styremedlemmer på forhånd bli bedt om å forberede innlegg hhv for og mot en beslutning. Slike innspill kan sparke i gang nyttige diskusjoner. Andre ganger gjør styreleder eller administrasjon det de kan for å unngå diskusjon.

For svak ledelse

Et styre er ingen klubb. Hvis møteledelsen er for svak, forstår styremedlemmene etterhvert at de kan stille uforberedt uten konsekvenser. Da kan diskusjonen bli både langtekkelig og komplisert. Styreleder skal ikke akseptere at noen krever total gjennomgang av utsendt materiell fordi de ikke har satt seg inn i det på forhånd. Enkeltmedlemmer i styret skal ikke dominere. En god styreleder skal sørge for at alle medlemmer får bidra om lag like mye, at hersketeknikker brukes minst mulig, og at medlemmene ikke taper ansikt i diskusjonene. Er ledelsen for svak, er det også risiko for at administrasjonen overtar kontrollen i rommet, eller opptrer som medlemmer av styret. Det er heller ikke akseptabelt.

For sterk ledelse

«Beklager at jeg kom litt sent idag, jeg måtte innom lekeplassen på veien for å hente noe sand som jeg kan strø på forslagene til vedtak.» Slike replikker kommer gjerne fra flinke folk som føler seg overkjørt i styret. Styreleder kan bli for dominerende. Det kan være en ulempe hvis styreleder også er en stor eier, fordi slike ofte har meget klare oppfatninger om hva som skal til for å skape suksess. Når enkeltpersoner eller fraksjoner får dominere møtene, er ofte vedtakene i realiteten fattet på forhånd, og diskusjonen blir avbrutt når det oppstår motstand. Hvis dette er et mønster i styret, kan det ofte være en god idé å trekke seg ved neste valg.

Skjulte agendaer

I styrerommet skal man representere selskapet, ikke eierne, de ansatte, kunder, leverandører, samfunnsorganisasjoner eller politiske parti. Det er selvsagt viktig for styret å kjenne til hva alle disse gruppene ønsker, men man skal ivareta selskapets interesser, ikke eksterne parters. Det gjelder også ansattrepresentantene. De sitter ikke som tillitsvalgte, de er fullverdige medlemmer av styret. Innimellom vil noen agitere sterkt for et vedtak gjennom hele diskusjonen, for så å få protokollert at de stemte mot. Du får selv velge om du aksepterer dette – eller blir skikkelig irritert og sier ifra. For øvrig: Har du sjekket hva det egentlig står i virksomhetens formålsparagraf?

 

 

Det var siste del av Styreskolen og jeg håper du har lært noe som du kan ta med deg videre. Har du erfaring med styrearbeid, så del gjerne dine refleksjoner og tips i kommentarfeltet under. Takk for at du fulgte med!

Del 1/3: Skal jeg si JA? Leser du HER.

Del 2/3: Det første styremøtet! Leser du HER.

 

Les mer også mer om styrearbeid her:
Du får 350 000,- for å sitte i styret, er du med?

Styreverv – fristende men risikabelt.

---

 

Om Ingebjørg Folgerø:

Ingebjørg har graden PhD i organisasjonskommunikasjon fra Aalborg Universitet. Hun har vært førsteamanuensis ved UiS, Norges Markedshøyskole og Handelshøyskolen BI. Hun har skrevet en lærebok om samhandling og nasjonale og internasjonale publikasjoner, samt noen vitenskapelige artikler. Folgerø er ansatt i Brødrene Kverneland AS som Relations Manager. Folgerø har lang erfaring med styrearbeid og sitter nå i 7 ulike styrer.